Hopp til hovedinnhold

Krystallsyke (BPPV): symptomer, diagnose og behandling

Gunnar Østby8 min lesetid

Benign paroksysmal posisjonsvertigo (BPPV) — også kalt krystallsyke — er den vanligste årsaken til akutt svimmelhet. Tilstanden skyldes løse kalsiumkrystaller i det indre øret og kan behandles effektivt med repositjoneringsmanøvre.

Hva er krystallsyke (BPPV)?

Benign paroksysmal posisjonsvertigo (BPPV) er den vanligste perifere vestibulære lidelsen og utgjør omtrent 17–42 % av alle svimmelhetstilfeller i primærhelsetjenesten (von Brevern et al., 2007). Tilstanden skyldes at små kalsiumkarbonatkrystaller (otolitter) løsner fra sin normale posisjon i utriculus og havner i en av buegangene i det indre øret, oftest den bakre buegangen.

Når du beveger hodet (for eksempel snur deg i sengen, bøyer deg forover eller ser opp), setter krystallene væsken i buegangen i bevegelse og sender feilaktige signaler til hjernen om hodeposisjon. Resultatet er en intens, rotatorisk svimmelhet som vanligvis varer 10–60 sekunder.

Symptomer på krystallsyke

De typiske symptomene er:

  • Kortvarig, intens svimmelhet utløst av hodebevegelser, spesielt å snu seg i sengen, bøye seg forover eller se opp
  • Kvalme: noen får også oppkast ved kraftige episoder
  • Nystagmus: ufrivillige øyebevegelser synlige under diagnostiske tester
  • Ubalanse: ustøhet etter svimmelhetsepisoder, spesielt hos eldre

Svimmelheten kommer i anfall, og mellom anfallene kan du føle deg helt fin. Mange opplever at symptomene er sterkest om morgenen, da det første hodeskiftet i sengen utløser krystallbevegelse.

Diagnose: Dix-Hallpike-test

BPPV diagnostiseres klinisk med Dix-Hallpike-testen, en enkel, rask posisjonstest utført på behandlingsbenken. Du sitter på benken mens kiropraktoren dreier hodet ditt 45 grader til den ene siden, og legger deg deretter raskt bakover med hodet hengende over kanten.

Positiv test gir typisk rotatorisk nystagmus og gjenkjennelig svimmelhet etter 1–5 sekunders latenstid. Testen har høy sensitivitet og spesifisitet for posterior kanal-BPPV (Halker et al., 2008). Ved svimmelhet er Dix-Hallpike den viktigste diagnostiske testen.

Behandling: Epley-manøveren

Epley-manøveren (kanalreposisjoneringsmanøver) er anbefalt førstevalgsbehandling for behandling av posterior kanal-BPPV. Gjennom en serie kontrollerte hodebevegelser flyttes de løse krystallene ut av buegangen og tilbake til utriculus der de absorberes.

Behandlingen tar kun 5–10 minutter og gir ifølge forskningen varig bedring hos over 90 % av pasientene etter 1–3 behandlinger (Hilton & Pinder, 2014). Dette gjør BPPV til en av tilstandene med dokumentert behandlingseffekt for mange.

Etter behandling anbefales det å unngå brå hodebevegelser de første 24–48 timene. Noen opplever en mild ustøhet de første dagene som normaliseres av seg selv.

Kan BPPV komme tilbake?

Ja, tilbakefall forekommer hos omtrent 15–20 % i løpet av det første året (von Brevern et al., 2007). Eldre, personer med vitamin D-mangel og de som har hatt hodeskader har høyere risiko for residiv. D-vitaminmangel er assosiert med økt forekomst av BPPV, studier tyder på at tilskudd kan redusere tilbakefallsraten (Jeong et al., 2013).

Ved tilbakefall kan behandlingen gjentas med like gode resultater. Noen pasienter lærer seg forenklet versjon av Epley-manøveren (Brandt-Daroff-øvelser) for å gjøre hjemme ved milde tilbakefall.

Når det ikke er krystallsyke

Ikke all svimmelhet er BPPV. Vedvarende svimmelhet som ikke utløses av hodebevegelser, svimmelhet ledsaget av hørselstap, tinnitus eller nevrologiske symptomer krever videre utredning. Sentral årsak til svimmelhet, fra hjernestamme eller lillehjernen, må utelukkes, spesielt ved plutselig debut med gangvansker eller dobbeltsyn.

Her på klinikken gjennomfører jeg alltid en grundig nevrologisk undersøkelse med HINTS-protokoll (Head Impulse, Nystagmus, Test of Skew) for å differensiere mellom perifer og sentral svimmelhet. Ved mistanke om sentral årsak henviser jeg direkte til ØNH-spesialist eller akuttmottak.

Gunnar har lang erfaring med vestibulære plager og har behandlet krystallsyke gjennom sin 30-årige karriere. Bestill time for en grundig vurdering av svimmelheten din.

Vanlige spørsmål

Kilder

  1. von Brevern M, Radtke A, Lezius F, et al. (2007). Epidemiology of benign paroxysmal positional vertigo: a population based study. J Neurol Neurosurg Psychiatry. PMID: 17135456.
  2. Hilton MP, Pinder DK (2014). The Epley (canalith repositioning) manoeuvre for benign paroxysmal positional vertigo. Cochrane Database Syst Rev. PMID: 25485940.
  3. Halker RB, Barrs DM, Wellik KE, et al. (2008). Establishing a diagnosis of benign paroxysmal positional vertigo through the Dix-Hallpike and side-lying tests. Clin J Sport Med. PMID: 18469678.
  4. Brandt T, Huppert D, Hecht J, et al. (2006). Benign paroxysmal positioning vertigo: a long-term follow-up (6–17 years) of 125 patients. Acta Otolaryngol. PMID: 16428193.
  5. Jeong SH, Kim JS, Shin JW, et al. (2013). Decreased serum vitamin D in idiopathic benign paroxysmal positional vertigo. J Neurol. PMID: 23096068.

Relaterte artikler

Bestill time (åpnes i nytt vindu)