Svimmelhet og BPPV (krystallsyke)

Svimmelhet er en av de vanligste grunnene til å oppsøke lege, og rammer rundt 15–20 % av voksne hvert år (Neuhauser, 2016). Årsakene varierer mye. De fleste er ufarlige, men noen få er alvorlige, og derfor er en presis utredning viktig for å velge riktig behandling.

Den klart vanligste årsaken er krystallsyke, eller BPPV (benign paroksysmal posisjonsvertigo). Den står for omtrent 25–30 % av alle tilfeller (von Brevern et al., 2007). Hva skjer? Små kalkkrystaller (otolitter) i det indre øret løsner og havner i en av buegangene, de små bueformede kanalene i øret som registrerer hodets bevegelser, der krystallene egentlig ikke hører hjemme. Resultatet er korte, intense anfall av svimmelhet. De utløses av hodebevegelser, som å snu seg i sengen, bøye seg ned eller se opp.

Gunnar Østby har arbeidet mye med svimmelhet og BPPV gjennom mange år i praksis. Diagnosen stilles med Dix-Hallpike-testen. Det er en enkel, men presis test som viser hvilken buegang som er rammet. Selve behandlingen heter Epleys manøver. Den er en serie rolige, kontrollerte hodebevegelser som leder krystallene tilbake dit de hører hjemme. Det gjør ikke vondt. Behandlingen virker raskt. Over 90 % av pasientene med vanlig BPPV blir kvitt symptomene etter én til tre behandlinger (Hilton & Pinder, 2014).

Svimmelhet kan også komme fra nakken. Det kalles cervikogen svimmelhet. Den henger ofte sammen med nakkesmerter, stive ledd i øvre nakke og en forstyrret følelse av kroppens stilling og bevegelse, som balansesystemet er avhengig av. Behandling rettet mot nakken kan dempe svimmelheten hos denne gruppen (Malmström et al., 2007).

Perifer og sentral svimmelhet må holdes fra hverandre. Den sentrale typen har årsak i hjernen. Den er sjelden, men kan være alvorlig og krever rask vurdering. HINTS-testen (Head Impulse, Nystagmus, Test of Skew) hjelper meg å skille de to fra hverandre raskt og trygt på klinikken, slik at jeg vet om du bør henvises akutt eller kan behandles her.