Hopp til hovedinnhold

Korsryggsmerter: 5 øvelser du kan gjøre hjemme

Gunnar Østby7 min lesetid

Aktiv egenbehandling med tilpassede øvelser er blant de viktigste tiltakene for å forebygge tilbakefall av korsryggsmerter. Her er fem øvelser som forskningen støtter.

Hvorfor øvelser er viktig ved korsryggsmerter

Internasjonale retningslinjer anbefaler fysisk aktivitet og øvelser som førstelinje-behandling ved korsryggsmerter (Oliveira et al., 2018). En Cochrane-gjennomgang (Hayden et al., 2021) viser at strukturert trening kan redusere smerteintensitet og bedre funksjon, både ved akutte og langvarige plager. Viktigere enn valg av øvelse er det at du faktisk gjør dem regelmessig.

Øvelsene nedenfor er enkle å gjennomføre hjemme uten utstyr. De retter seg mot kjernemuskulaturen, den dype stabiliserende muskulaturen i magen og ryggen som gir ryggraden støtte. Ved korsryggsmerter er denne muskulaturen ofte svekket eller dårlig koordinert (Hodges & Richardson, 1996).

1. Bekkenrull (pelvic tilt)

Ligg på ryggen med bøyde knær og føttene i gulvet. Press korsryggen forsiktig ned mot underlaget ved å trekke navlen inn mot ryggraden. Hold i 5–10 sekunder, pust rolig. Gjenta 10–15 ganger.

Denne øvelsen aktiverer den dype tverrgående bukmuskulaturen (m. transversus abdominis) og er et godt utgangspunkt for alle med ryggsmerter. Den kan gjøres daglig, gjerne morgen og kveld.

2. Kne-til-bryst-strekk

Ligg på ryggen. Trekk det ene kneet opp mot brystet med begge hender. Hold i 20–30 sekunder mens du kjenner en forsiktig strekk i korsrygg og setemuskulatur. Bytt side. Gjenta 3 ganger per side.

Strekket er særlig nyttig ved morgenstivhet og etter langvarig sitting. Hvis smertene stråler ned i beinet, kan du justere vinkelen. Strekk aldri så langt at det provoserer smerter.

3. Katt-ku-strekk (cat-cow)

Start i firfotingsstilling med hendene under skuldrene og knærne under hoftene. Pust inn og la ryggen synke ned mot gulvet (ku-posisjon). Pust ut og rund ryggen opp mot taket (katt-posisjon). Beveg deg rolig mellom de to posisjonene 10–15 ganger.

Katt-ku-strekk mobiliserer ryggraden gjennom hele bevegelsesbanen og kan bidra til å redusere stivhet. Studier på motorisk kontroll-trening viser at slik rytmisk bevegelse kan forbedre propriosepsjon i korsryggen (Macedo et al., 2016).

4. Brygge (glute bridge)

Ligg på ryggen med bøyde knær. Press hoftene opp mot taket ved å spenne setemuskulaturen. Hold posisjonen i 5–10 sekunder i toppen. Senk kontrollert ned. Gjenta 10–15 ganger i 2–3 sett.

Bryggeøvelsen styrker setemuskulatur (m. gluteus maximus) og hamstrings, muskelgrupper som ofte er svake hos personer med langvarige korsryggsmerter. Svake setemuskler kan overbelaste korsryggen og bidra til hofteplager.

5. Sideliggende planke (side plank)

Ligg på siden med albuen under skulderen. Løft hoftene fra gulvet slik at kroppen danner en rett linje fra hode til føtter. Hold i 15–30 sekunder. Bytt side. Start med 2 sett per side og øk gradvis.

Sideliggende planke trener den skrå bukmuskulaturen og m. quadratus lumborum, viktige stabilisatorer for korsryggen. McGill (2015) anbefaler denne øvelsen som del av «The Big Three» for ryggstabilisering.

Hvor ofte bør du trene?

Mål deg inn på 3–5 ganger i uken. Hver økt trenger ikke ta mer enn 10–15 minutter. Det viktigste er regelmessighet, korte, hyppige økter gir bedre resultater enn lange, sporadiske treningsøkter.

En systematisk oversikt av Hayden et al. (2021) fant at veiledet trening var mer effektivt enn generelle råd om å holde seg aktiv. Hvis du er usikker på teknikken eller opplever økte smerter under øvelsene, kan jeg hjelpe deg med individuell tilpasning på klinikken.

Når bør du søke hjelp?

Øvelser er et supplement til, ikke en erstatning for, profesjonell undersøkelse. Hvis smertene ikke bedres etter 2–3 uker med regelmessig trening, eller du opplever utstråling til beinet, nummenhet eller kraftsvikt, bør du oppsøke kiropraktor eller lege for en grundig vurdering. Les mer om behandlingsmetodene jeg tilbyr.

Vanlige spørsmål

Kilder

  1. Oliveira CB, Maher CG, Pinto RZ, et al. (2018). Clinical practice guidelines for the management of non-specific low back pain in primary care: an updated overview. Eur Spine J. PMID: 29971708.
  2. Hodges PW, Richardson CA (1996). Inefficient muscular stabilization of the lumbar spine associated with low back pain. Spine. PMID: 8961451.
  3. Macedo LG, Saragiotto BT, Yamato TP, et al. (2016). Motor control exercise for acute non-specific low back pain. Cochrane Database Syst Rev. PMID: 26863390.
  4. McGill SM (2015). Low Back Disorders: Evidence-Based Prevention and Rehabilitation (3rd ed.). Human Kinetics.
  5. Hayden JA, Ellis J, Ogilvie R, et al. (2021). Exercise therapy for chronic low back pain. Cochrane Database Syst Rev. PMID: 34580864.

Relaterte artikler

Bestill time (åpnes i nytt vindu)