Hopp til hovedinnhold

Hodepine fra nakken: cervikogen hodepine forklart

Gunnar Østby7 min lesetid

Cervikogen hodepine er hodepine som stammer fra strukturer i øvre nakke, typisk fasettledd, muskler og leddbånd rundt de tre øverste nakkevirvlene. Tilstanden kan ligne migrene, men krever en helt annen behandling.

Hva er cervikogen hodepine?

Cervikogen hodepine (CGH) står for anslagsvis 15–20 % av all kronisk hodepine (Sjaastad et al., 1998). Smerten starter i øvre del av nakken, særlig i fasettleddene (de små leddene mellom nakkevirvlene) og musklene rundt de tre øverste virvlene (C1–C3). Derfra forplanter den seg til hodet gjennom et felles smertesentrum i hjernestammen, der nervetråder fra nakken og ansiktet møtes. Nakken er kilden.

Mange har gått i årevis med diagnosen «spenningshodepine» eller «migrene» uten god effekt av medisiner. Riktig diagnose er viktig. Behandlingen er nemlig helt forskjellig.

Symptomer som skiller cervikogen hodepine

Cervikogen hodepine har flere kjennetegn som skiller den fra migrene og spenningshodepine:

  • Ensidig smerte: starter som regel i nakke eller bakhode på én side, og stråler fremover mot øye og tinning
  • Provoseres av nakkebevegelser: rotasjon, sidebøy eller stillesitting utløser eller forverrer smerten
  • Nedsatt bevegelighet i nakken: særlig i de øverste leddene
  • Ømme punkter: trykk mot musklene øverst i nakken og de øvre nakkeleddene gjenskaper hodepinen
  • Moderat smerte uten forvarsel (aura): sjelden bankende, oftest trykkende eller borende

Noen kjenner også kvalme og lysskyhet, slik man gjør ved migrene. Men ved cervikogen hodepine er det den mekaniske provokasjonen fra nakken som er kjernen (Bogduk & Govind, 2009). Forskjellen ligger i nakken.

Årsaker

Nakkeplager som kan utløse cervikogen hodepine inkluderer:

  • Nedsatt funksjon i fasettleddene i C1–C3, ofte med litt lokal betennelse
  • Ømme muskelknuter (triggerpunkter) i musklene øverst i nakken, i øvre kappemuskel og i den store halsmuskelen på siden av halsen
  • Aldersforandringer i nakkevirvlene
  • Nakkesleng (whiplash): cervikogen hodepine kan komme måneder etter skaden
  • Langvarig statisk belastning fra kontorarbeid, mobilbruk og monotone arbeidsstillinger

Diagnostikk

Diagnosen stilles først og fremst klinisk. Jeg sjekker bevegeligheten i hele nakken, kjenner på muskler og fasettledd, og gjør noen spesifikke tester. Én test peker seg ut: fleksjon-rotasjonstesten (Cervical Flexion-Rotation Test) har vist høy treffsikkerhet for hodepine som kommer fra de to øverste nakkevirvlene (Ogince et al., 2007).

Bilder (røntgen eller MR) trengs sjelden for å stille diagnosen. De kan likevel være nyttige for å utelukke andre årsaker, som leddgikt (revmatoid artritt) i det øverste nakkeleddet eller skade i en mellomvirvelskive.

Behandling av cervikogen hodepine

Manuell behandling av nakken har god dokumentasjon ved cervikogen hodepine. I en randomisert studie fant Jull og kolleger (2002) at manipulasjon og mobilisering av de øvre nakkeleddene, kombinert med trening av de dype nakkemusklene, ga klart færre, svakere og kortere hodepineanfall, og effekten holdt seg etter tolv måneder.

Behandlingen kombinerer flere grep:

  • Leddmanipulasjon og mobilisering av nakkeleddene
  • Behandling av ømme punkter i musklene øverst i nakken
  • Dry needling av ømme muskelpunkter i skulder- og nakkeområdet
  • Spesifikke øvelser for de dype nakkemusklene
  • Ergonomiske råd for arbeidsplassen

Hodepinedagbok og oppfølging

Jeg anbefaler å føre hodepinedagbok i minst fire uker. Da kartlegger vi hyppighet, styrke og det som utløser anfallene. Dagboken gir et objektivt mål på effekten, og avslører hva i hverdagen som gjør vondt verre.

Bedring kommer gradvis. De fleste merker tydelig forbedring innen fire til åtte behandlinger. Svarer ikke hodepinen som forventet, kan det være aktuelt med bilder eller henvisning til nevrolog.

Sliter du med hodepine som du tror kommer fra nakken? Bestill time for en grundig vurdering, så finner vi ut om nakken er årsaken. Les også om behandlingsmetodene.

Vanlige spørsmål

Kilder

  1. Sjaastad O, Fredriksen TA, Pfaffenrath V (1998). Cervicogenic headache: diagnostic criteria. The Cervicogenic Headache International Study Group. Headache. PMID: 9664748.
  2. Bogduk N, Govind J (2009). Cervicogenic headache: an assessment of the evidence on clinical diagnosis, invasive tests, and treatment. Lancet Neurol. PMID: 19747657.
  3. Jull G, Trott P, Potter H, et al. (2002). A randomized controlled trial of exercise and manipulative therapy for cervicogenic headache. Spine. PMID: 12221344.
  4. Ogince M, Hall T, Robinson K, et al. (2007). The diagnostic validity of the cervical flexion-rotation test in C1/2-related cervicogenic headache. Man Ther. PMID: 17112768.

Relaterte artikler

Bestill time (åpnes i nytt vindu)