Trenger du MR for ryggsmertene?

Når er MR faktisk nødvendig?

De fleste med ryggsmerter trenger ikke MR. En systematisk gjennomgang av Chou et al. (2009) konkluderte med at tidlig bildediagnostikk ved ukompliserte korsryggsmerter verken forbedrer utfallet eller endrer behandlingsvalget. For de aller fleste starter bedringen med riktig undersøkelse, forklaring og aktiv behandling, ikke med et bilde.

Men noen ganger er MR helt riktig. Jeg vurderer henvisning til MR når jeg finner nevrologiske utfall under undersøkelsen, svekkede reflekser, nedsatt kraft eller endret følsomhet i beina. Likedan hvis smertene har vart lenge uten å respondere på behandling, eller hvis sykehistorien gir mistanke om alvorlig underliggende sykdom.

Hva MR viser, og hva det ikke kan vise

MR gir detaljerte bilder av bløtvev: mellomvirvelskiver, nerver, ryggmargskanal og muskulatur. Det er et fantastisk verktøy for å utelukke alvorlige tilstander som cauda equina-syndrom, infeksjon eller svulst.

Problemet oppstår når MR-funn tolkes uten klinisk kontekst. Bulkende skive. Degenerative forandringer. Slike begreper høres dramatiske ut. Men Brinjikji et al. (2015) undersøkte MR-funn hos over 3000 friske, smertefrie personer og fant at:

• 52 % av 30-åringer hadde bulkende skiver, uten noen plager
• 80 % av 50-åringer hadde skivedehydrering på MR
• Over 90 % av 60-åringer viste degenerative forandringer

Disse funnene er aldersrelaterte og like normale som grå hår. De forklarer sjelden hvorfor du har vondt akkurat nå.

Normale aldersforandringer som ser skumle ut

Jeg ser ofte pasienter som har fått MR-svar fylt med medisinske begreper og blitt redde. «Diskusdegenerasjon», «protrusion», «facettleddsartrose», ordene alene kan øke angsten og forsinke bedring. Jarvik og Deyo (2002) beskrev dette fenomenet som «overdiagnostikk» og viste at unødvendig bildediagnostikk kan føre til mer sykemelding, flere operasjoner og lengre smerteforløp.

Kroppen forandrer seg med alderen. Det gjelder ryggraden like mye som knær og hofter. En MR-rapport er et stillbilde av anatomi, ikke en smertediagnose.

Kiropraktor kan henvise til MR

Det mange ikke vet er at kiropraktorer i Norge har selvstendig henvisningsrett til bildediagnostikk, inkludert røntgen og MR. Du trenger ikke gå til fastlegen først. Denne rettigheten er forankret i forskrift om kiropraktorers rett til å rekvirere radiologiske undersøkelser.

Slik fungerer det i praksis hos meg:

• Jeg gjennomfører en klinisk undersøkelse med nevrologiske og ortopediske tester
• Hvis funnene tilsier at MR kan endre behandlingsvalget, skriver jeg en henvisning
• Du får time på et radiologisk institutt, ofte innen én til to uker
• Jeg mottar bildene og rapporten, gjennomgår funnene med deg og tilpasser behandlingsplanen

Hele prosessen går uten fastlegen som mellomledd. Det sparer deg for tid og ventetid. Se prislisten for konsultasjonskostnader.

Når bør du absolutt ikke vente med MR

Noen symptomer krever rask utredning:

• Plutselig tap av kontroll over blære eller tarm
• Tiltagende svakhet i begge bein
• Uforklarlig vekttap kombinert med ryggsmerter
• Feber sammen med intens ryggsmerte
• Ryggsmerter etter alvorlig traume

Disse kan tyde på tilstander som krever akutt bildediagnostikk og eventuelt kirurgisk vurdering. Kontakt legevakt umiddelbart ved slike symptomer.

En god undersøkelse erstatter ofte et bilde

Etter 30 år som kiropraktor har jeg undersøkt et stort antall pasienter. Den kliniske undersøkelsen, sykehistorie, bevegelighetstester, nevrologisk screening og palpasjon, gir meg som regel nok informasjon til å stille en arbeidsdiagnose og starte behandling. MR er et supplement, ikke et startpunkt.

Hva gjør du når MR-svaret kommer?

Hvis du allerede har tatt MR, handler det om å tolke funnene i sammenheng med dine symptomer. En MR-rapport beskriver anatomiske funn, den stiller ikke diagnosen for deg. Det er klinikeren som kobler bildet til det du faktisk kjenner.

Jeg gjennomgår MR-rapporten sammen med deg og forklarer hva funnene betyr i din situasjon. Et bulkende disk hos en person med beinsmerte og positiv nervestrekk-test er klinisk relevant. Samme funn hos en person med lokal korsryggssmerte og normal nevrologisk undersøkelse er det vanligvis ikke. Konteksten avgjør.

Har du korsryggsmerter og lurer på om du trenger MR? Bestill en undersøkelsestime. Jeg vurderer bildediagnostikk først etter en grundig klinisk vurdering, og henviser kun når det har klinisk konsekvens.